DIALEKTORD
PÅ NORMERT NORSK

fLøge

flyge, vera i brunst

Infinitiv Presens Preteritum Perfektum
fLøge fLyg fLaug fLøje

Eksempel på bruk
Du må ikkje fLøge på veggen før detta. Kjyre ha nettopp fløje.

Tilleggsopplysningar

Det vert sagt å flyge

"fLyge- fLyg-fLaug-fLøje"

See also

Hør på dette ordet