DIALEKTORD
PÅ NORMERT NORSK

strontin

strunten, av strunte, vera stiv, sær og tverr

Ubunde han-/hokj. Ubunde inkjekj. Bunde han-/hokj. Bunde inkjekj. Fleirtal
strontin strontne

Eksempel på bruk
Reiar eigde ikkje dugnadsånd. Han va stiv o strontin, va imot dæ mæste, o vilde ikkje væra mæ på dugna.

Hør på dette ordet